Spillere har kommet og gått, trenere har kommet og gått, ja til og med lag har kommet og gått i trøndersk ishockey de siste årene. Men en mann består. Foto: Dan K. Reinli
Tor Myrvoll (29+moms) er materialforvalter, og har i mange år brukt fritiden sin på å vaske klær, hente vann og generelt holde styr på gutta som befinner seg i A-lagsgarderoben. I hovedsak har han holdt til i Leangen, men var også med å bidra i Astor på Dalgård i perioden mellom Rosenborg og Nidaros.
Helt siden Rosenborg spilte i førstedivisjon, har Tor Myrvoll vært å finne på benken i Leangen Ishall. 400 håndduker i uka, svettetøy og også privat klesvask for spillere som mangler vaskemaskin hjemme er noe som står på agendaen hans i løpet av en arbeidsuke. Tor er der nemlig for å hjelpe spillerne på alle måter. Også på borteturer er han med. Han har mistet tellinga på hvor mange det er blitt opp gjennom årene, men han har nytt hver eneste opplevelse. Seier eller tap – det er samholdet i gruppen som er viktig for Tor.
«Man ønsker jo alltid sportslig suksess selvsagt, men det er ikke alltid det viktigste. Det samholdet man får i en hockeygarderobe er unikt. Jeg har interesse for ishockey og jeg liker meg blant ute blant folk. Det er mye bedre for meg å være i ishallen å møte gutta enn å sitte hjemme å stirre i veggen. Det er jeg altfor rastløs til.», sier Tor til nidaroshockey.no
Som tidligere nevnt hjelper Tor til med det meste når spillerne spør om det, men det finnes grenser også selvsagt. Selv om han ikke kan gå inn på spesifikke saker er det ofte han spørsmål om ting som han rett og slett må si nei til.
«Sist sesong hadde vi en liten utfordring med tape til spillerne. Det var en levering som ikke kom, og det gjorde til at det ble lite tilgang på det, og vi måtte prøve å luke ut den viktigste bruken av det. Da ble det ofte at jeg måtte være den som sier nei til spillerne. Jeg liker det ikke, men noen ganger må det til.»
Det er også ett område til hvor Tor aldri hjelper spillerne.
«Kvinnfolk. Men der ser det ut som de fleste klarer seg helt fint selv, så det bekymrer meg ikke så veldig.» ler han.
LES OGSÅ: Bli med på laget du også!
FORSKJELL PÅ TRØNDERE OG ANDRE
Det er mange forskjellige typer mennesker i en garderobe med 25 mann, og det gjør også at det er forskjellig oppførsel fra spiller til spiller. Selv om Tor nekter å si at noen er bedre enn andre, så innrømmer han at spillere som kommer utenfra er litt mer beskjedne enn lokale trøndergutter.
«Vi merket det spesielt godt da Deryk (Engelland) og Jack (Skille) kom under lockouten i NHL i 2012. De hadde en helt annen type respekt for oss som jobbet rundt klubben, noe som var litt uvant for oss alle. Det er viktig å påpeke at jeg ikke mener trønderske spillere er respektløse, langt ifra, men NHL-spillene overrasket veldig positivt på det området. Ellers ser man også spillere som kommer fra andre steder i landet som er langt mer beskjedne enn de lokale. Det har nok mye med å gjøre at de trønderske har gått i hallen her i mange år allerede, og jeg har jo i så måte vært med på oppveksten dems.»
Et godt eksempel på dette er Thomas Wiig. Nå har ikke Tor vært med på oppveksten hans i hallen riktignok, men har i mange år vært sammen med han på de trønderske elitelagene.
«Det første Thomas sa til meg da jeg kom inn i garderoben var «Kæm e du? Ka du ska hær?», hvorpå jeg sa jeg var ny materialforvalter kom det kontant tilbake. «Kom dæ ut, vi træng itj dæ». Heldigvis ble jeg værende, og har lært meg å kjenne Thomas og de andre på en måte som er helt unik. Av alle spillerne som har vært i klubben må jeg nok innrømme at han er en favoritt. På isen er han beinhard, men utenfor isen er han full av både humor og godt humør. Han kan kanskje virke litt skremmende før man blir kjent med han, men han er egentlig en ordentlig godgutt. Kan hende jeg får svi for dette ved sesongstart nå, men det skal jeg tåle.» sier Tor med et stor smil om munnen.
Thomas Wiig selv setter umåtelig pris på Tor og hans jobb i ishallen.
«Tor er utrolig viktig for laget. Vi kunne ikke spilt ishockey i Trondheim uten den jobben han og de andre frivillige gjør for klubben. Han stiller alltid opp når vi trenger det, og er streng med oss de gangene vi trenger å bli satt litt på plass. Jeg er veldig glad for at han er med videre, da dette gjør hverdagen lettere for oss spillere slik at vi kan fokusere på å spille best mulig ishockey.»
ILDSJEL PÅ FLERE OMRÅDER
Selv om Tor ikke liker å bli kalt ildsjel, da han mener det er mange andre som fortjener den statusen bedre enn han, velger undertegnede å kalle han nettopp det. Han stiller opp på det som måtte være så fremst han har tid. Enten det er hockeyskole for Nidaros, eller billøp i Målselv. I det vi skriver dette har han nettopp kommet tilbake fra «Norges råeste bakkeløp» i nettopp Målselv, hvor blant annet Petter Solbergs sønn, Oliver, vant sin klasse. Bilsport er nemlig en annen lidenskap Tor har. Han er regnet som alt-mulig-mann der også. På tiden som frivillig har han vært alt fra kioskvakt til dommer i bilsporten, og er årlig en del av det frivillige mannskapet under VM runden i Rallycross på Hell.
«Jeg har ikke ro i rævva, som det heter på godt nordnorsk, så å kunne ha noe å gjøre er viktig for meg. Nå som jeg er blitt pensjonist etter 45 år i dekkbransjen får jeg jo ekstra mye tid som må fylles opp også. Mye av denne tiden blir nok å gå til ishallen, men det er alltid moro å ha andre prosjekter.»
MODERATE FORVENTNINGER
Foran årets sesong er de sportslige forventningene til Tor moderate. Etter et par sesonger med opprykk som klar ambisjon, er det nå mer snakk om å bygge organisasjonen stødig.
«Man vil jo alltid vinne kamper, men i år forventer jeg ikke at vi skal være like gode som vi har vært tidligere, så får heller gutta overraske meg positivt. Det er mange unge spillere i dette laget som må lære alt fra spillemønster til garderobekultur. Garderobekulturen i ishockey er noe helt eget og kan være knallhard til tider. Jeg ser for meg en sesong midt på tabellen, men en vesentlig styrket organisasjon når vi skriver mars 2019.»
