Tredjeplass i serien etter en trøblete høst er mer enn godkjent for et meget ungt Nidaroslag. Nå mener uansett trener Jan Morten Dahl at det kan være greit med forandringer. (Foto: Dan K. Reinli / Gjøvik Hockey)

Nidaros leverte for mange eksperter under hva man kan forvente under høstsesongen, og mange lurte nok på om fjorårets sesong var den muligheten trøndersk hockey hadde til å rykke opp til GET-ligaen igjen, men en knallsterk siste halvdel av sesongen viste at håpet for elitespill i Trondheim igjen langt fra er tapt. Jakten dit skjer derimot uten hovedtrener Jan Morten ’Mortis’ Dahl.

• Nå er det på tide for meg å konsentrere meg litt om familien min og jobben. Jeg har vært her i tre sesonger nå, og selv om jeg fortsatt tror jeg har det som skal til for å trene et lag til opprykk, kan det gjøre godt for klubben å få litt nye krefter inn på trenersiden også.

En tydelig berørt Mortis innrømmer at det er med blandete følelser han nå går tilbake til stillingen sin i beredskapstroppen i brannvesenet. Som Inge Stokvik kan skrive under på, så lar ikke denne jobben seg kombinere så godt med å være hockeyspiller, og enda dårligere for en hockeytrener.

• Vi så jo flere ganger at Inge var utilgjengelig på grunn av jobben denne sesongen, og det går til nød som spiller, men det er helt håpløst for en trener.

I tillegg har Mortis sin kone, Wenche og sine tre barn, Emil (11), Andreas (15) og Karoline (19) som han ser frem til å tilbringe mer tid med, etter at han føler at de har blitt forsømt i tiden som Nidarostrener.

• Nå har jeg ikke fått reist på tur med hockeylaget til yngstegutten (Emil) på de siste tre årene, så det er noe jeg gleder meg til å bli en del av igjen. Det kullet, med spillere både fra Leangen, Astor og Rosenborg, er jo også det jeg vil regne som det neste store kullet fra trøndersk hockey, så i så måte er jeg jo fortsatt trener for A-laget, bare at jeg er med og bidrar til utformingen før de kommer dit, smiler Mortis lurt.

Nå tenker Mortis at dette kan være et godt tidspunkt å fullføre trenerutdanninga si helt, ettersom han ikke har gitt opp trenerekarrieren helt for all fremtid enda.

Om jeg ber Mortis oppsummere sesongen er det en stolt mine som kommer frem hos den trønderske hockeyhelten.

• Ser man på siste halvdel av sesongen er vi jo ligaen klart beste lag, men for mye rot, skader og jobbsituasjoner før nyttår gjorde sitt til at vi ikke nådde målet vårt om kvalik denne gangen. Så er det jo litt synd at jeg og de andre ansvarlige bomma litt på importene i starten av sesongen. Nico (Vuljujärvi) og Norbert (Hári) var ikke dårlige spillere, men ikke helt i den klassen vi hadde sett for oss og trengt. Der traff vi vesentlig bedre på Tuukka (Smura) og Viktor (Jörnevik). Sistnevnte var jo også en viktig del av snuoperasjonen i siste del av sesongen.

Skal han skal gå enda dypere inn på det ønsker Mortis å nevne litt manglende rutine.

• Vi skulle gjerne hatt litt flere etablerte typer på laget gjennom hele sesongen. Vi ser jo bedringer når Inge (Stokvik) og Thomas (Wiig) kommer inn på fast basis på slutten av sesongen.

Nysgjerrig som jeg er, måtte jeg jo spørre om det var noen spesielle han hadde sett seg ut som han kunne tenkt seg å ha med?

• Først og fremst Arnt Gullikstad og Erlend Berg Johnsen. Det er spillere som alltid yter 100% i hvert eneste bytt. Det er kanskje ikke Norges beste spillere eller de som gjør flest dragninger eller mål, men de gjør en utrolig viktig jobb både på isen og i garderoben. Det hadde hjulpet mye å ha med de fra start av i sesongen.

Men han er også nøye på å påpeke ekstra at han fortsatt er fornøyd med sesongen,

• Ja det vil jeg absolutt si at jeg er, spesielt med de forutsetningene vi hadde gjennom sesongen med tanke på problemstillingene nevnt tidligere.

Før sesongen gikk han ut og sa at Mathias Saksvik Bààr kom til å være lagets beste spiller. Bààr vant poengligaen internt i laget med 49 poeng, og kan vel med det gjøre at sjefen har ordene i behold.

• Mathias er ligaens beste playmaker når han er i form. Dessverre så er problemet at han kan være litt ustabil, og det visste vi jo før sesongen. Hadde han vært på toppnivå oftere, hadde han uten tvil vært en fast GET-spiller.

Mortis er en mann med mange, og sterke, meninger. Derfor synes jeg det er interessant å spørre han om hva han mener er riktig kurs for Nidaros fra nå og utover.

• Først og fremst er det viktig at det gjøres noe med satsningsnivået. Spillere må jobbe hardere for plassene på de forskjellige lagene, og det må bli litt mer konsekvenser for spillere som ikke yter maksimalt eller bruker litt lettvinte løsninger for å komme seg unna treninger. Det er viktig å påpeke at alt dette ikke gjelder kun A-laget, men også U16, U18 og U20.

Det er jo alltid noe man kan lære av tidligere jobberfaringer, og trenerjobben er intet unntak. Hva tar så Mortis med seg fra disse tre årene?

• Jeg har mye å lære enda jeg. Som sagt så er jeg ikke helt ferdig med trenerutdanninga mi engang enda, og har heller ikke vært trener i så mange år enda. Selv føler jeg jeg har en styrke med coaching og treninger, samtidig som jeg merker at jeg kan jo bli langt bedre på spillerkommunikasjon for eksempel. Ja, også vil vel noen kanskje si (meg selv inkludert) at det kan være greit å jobbe litt med temperamentet… Engasjement er bra, men det kan bli for mye av det gode også.

En selvkritisk Mortis tar seg en sup fra vannglasset sitt før han svarer på det neste spørsmålet jeg kommer med. Hvem bør ta over for deg som trener?

• Per i dag ser jeg ikke mange alternativer i Trondheim, dessverre. Utfordringen er å få en billig trener som også leverer god kvalitet. For gratis, det tror jeg blir tett på umulig å finne. Viktigere enn noe av dette er derimot at det blir ansatt et trenerteam og ikke bare en trener. Det har vært en fryktelig påkjenning både fysisk og psykisk å stå med ansvaret alene på benken i det fleste kampene i år. Man skal ta seg av tilbakemeldinger til løpere, tilbakemeldinger til backer, se hva som fungerer og ikke i alle ledd, og så har man også overtall-/undertallsituasjoner som er forskjellig fra kamp til kamp. Skal man stå alene med ansvaret på benken blir det fort mye tanker i hodet på en gang. Se på fotballtrenere for eksempel. De er ofte minimum 2-3 stk, og jeg vil tørre å påstå de har en realtivt roligere kampdag enn en hockeytrener også.

Avslutningsvis må jeg ta opp temaet som fortsatt er litt sårt for den avtroppende treneren, kvaliken til GET-ligaen 2018/2019. Hvem spiller i GET neste år?

• Jeg tror nok Stjernen og Kongsvinger er sterke nok til å beholde plassen. Jeg er ikke så sikker på at oranisasjonene / fasilitetene til hverken Narvik eller Ringerike er klar for opprykk heller, egentlig.

Før han takker helt for seg, forsikrer Mortis meg om at dette er kun en pause. Han håper å kunne komme tilbake som trener for Trøndelags hockeystolthet en gang i fremtiden igjen.

Med det så takker jeg Jan Morten Dahl for at han tok seg tid til en prat med oss, og takker han samtidig for tre fantastiske år på Nidaros-benken. Begge parter ønsker hverandre lykke til i ferden fremover, så håper vi alle på elitehockey i Trondheim i fremtiden.