I helgen spiller Thomas Wiig (36) sine to siste kamper på toppnivå. Vi har tatt en prat med legenden. Foto: Elisabeth Almhjell

17 sesonger. 518 kamper (kan bli 520 etter helgen). 141 mål. 377 poeng. Det er det Thomas Wiig har bidratt med i Trøndersk hockey etter at han kom tilbake fra skolegang på Lillehammer. Nå er eventyret slutt og kroppen skal få velfortjent hvile. Og skal vi tro hovedpersonen selv er det noe som virkelig trengs.

«Det gjør vondt overalt. Absolutt overalt. Når du har kamper som sist helg når jeg og Sigve (Bråten, red.anm.) er dedikert til å spille mot topprekka til Haugesund og de spiller hvert andre bytt blir det mye til en gammel kropp. Opp mot tredve minutter istid er for mye, og det merkes godt på kroppen søndag kveld.» sier Wiig før hans aller siste istrening med laget.

Men hva er det som gjør at han klarer å holde motivasjonen oppe til å spille disse kampene hvor han nesten er mer på isen enn på benken?

«Jeg vil jo det beste for trøndersk hockey og lagkameratene mine da. Det hadde nok vært verre om jeg skulle spilt bare for meg selv utpå der. Når jeg har fem andre gutter på isen sammen meg som er avhengige av at jeg gjør jobben min går det automatisk en «jævel» i meg, og viljestyrken kommer frem enda sterkere. Om jeg tabber meg ut må en annen jobbe dobbelt så hardt for å dekke for meg, og det er jeg ikke komfortabel med.»

#TRØNDERHOCKEY FOR FREMTIDEN
Fremtiden er ekstremt viktig for Thomas. Ikke bare er det viktig at trøndersk ishockey har et lag i eliten for alle hockeytalentene i byen, men han har også et personlig motiv bak det hele. 8 år gamle Lucas Wiig er nemlig riktig så talentfull, og Thomas vil mer enn gjerne at sønnen skal ha et lag å spille for i byen om han fortsetter den utviklinga.

«Det er viktig for meg at trønderske unger skal ha et trøndersk lag å se opp til, og ønske seg til. Selv reiste jeg jo til Lillehammer for å studere og spille hockey. Nå har vi heldigvis bedre skoletilbud her i byen enn vi hadde den gang, men det er også viktig å ha et lag å sikte mot slik at ikke de beste talentene ser ut av byen for å bli bedre. Vi skal bli bedre, og best, her hjemme.» sier en engasjert far.

Ett av talentene som er i akkurat denne situasjonen for tiden er Andreas Dahl. 17-åringen har kommet som et frisk pust inn i Nidaros-laget denne sesongen. Nå håper Thomas og resten av hockey-Trondheim at unggutten blir i byen.

«Har du sjett’n utpå der eiller? Hainn e jo helt rå t tider.»

Thomas har litt vanskeligheter med å holde tilbake engasjementet når Dahl blir samtaleevne. Han nærmest ler når han forklarer hvordan sønnen til tidligere trener og lagkamerat «Mortis» har tatt en rolle i laget allerede.

«Vi må ikke være redd for å bruke spillere om de er gode nok, bare fordi de er unge. Er du god nok, er du gammel nok!»

IKKE FØRSTE GANG
De som jobber i klubben hørte for et par uker siden at Thomas skulle legge skøytene på hylla, og den umiddelbare reaksjonen fra alle og enhver var klar. «I år også?»

Det er nemlig ingen hemmelighet at Thomas har følt seg sliten på tampen av hver sesong de siste årene. Hver sesong avsluttes i garderoben med at dette er årets siste. Med unntak av fjoråret. Da var han så skuffa over å ikke kunne spille en full sesong at han bestemte seg tidlig for at han skulle prøve én sesong til.

«Jeg kunne ikke gi meg etter en sesong hvor jeg bare fikk 13 kamper på grunn av skade. Jeg bestemte meg for å se hva en skikkelig sommertrening kunne gjøre for meg gjennom en hel sesong, og på starten av årets sesong følte jeg meg bedre enn på lenge. Også har jeg jo ikke stått over en eneste kamp på grunn av skade denne sesongen (kun mistet 2 kamper pga jobb), og det viser jo hvor viktig arbeidet vi gjør utenfor sesong er også.»

Men nå er han altså sikker, selv om hans bedre halvdel, Cecilie Haugnæss Wiig har vært usikker helt til det siste.

«Han lever jo for hockeyen. Jeg gruer meg litt til han ikke har den å gå til hver dag skal jeg innrømme, men jeg er nok samtidig rimelig sikker på at han blir å finne mye i ishallen fortsatt. Både på grunn av Lucas, også klarer han nok ikke å gi helt slipp på gutta sånn umiddelbart. Han må jo ha litt pause fra den gærne kona si også, tross alt.» ler Cecilie.

Både Cecilie og Thomas er godt kjent i Nidarosmiljøet. De er på en måte blitt litt «mamma og pappa» for guttene på laget. Det blir rart for begge når det nå er slutt.

«Vi må kanskje sjå kvarainner litt mer no da. D kainn jo bli utfordrende.» sier Thomas med et lurt smil.

HYLLET AV ALLE
Nidaroshockey.no tok en runde med personer i og rundt laget for å høre hva Thomas har betydd for trøndersk hockey, og også for dem personlig. Trener Ilya Dubkov er krystallklar på hva man mister med Wiig borte fra laget.

«Vi mister en fantastisk person i garderoben. Det skal mye til for å ta plassen til Thomas der inne. Hans humør, humor og rutine er unik. Jeg husker fortsatt da han kom til Trondheim etter oppholdet på Lillehammer. Den gang var han liten og spinkel. Han er litt mer robust nå.» smiler Dubkov.

«Men vi får jo også litt ved at Thomas gir seg nå da. Gjennomsnittsfarten på laget går jo i taket!» en kommentar som får frem latteren både hos treneren og alle rundt.

Materialforvalter Tor Myrvoll har vært med siden tidlig i Rosenborg-karrieren til Thomas, og han husker svært godt det første møtet med Tanksen fra Tiller.

«Jeg kom inn i garderoben og presenterte meg, og det første Thomas spør om er «Kæm e du? Ka ska du hær?», og etter at jeg har forklart det er beskjeden tilbake vanskelig å mistolke. «Ha dæ hjæm, vi træng itj dæ!» Det var starten på et langt og lykkelig vennskap.» ler Myrvoll.

Det er akkurat slik Thomas Wiig er. Han virker ordentlig skummel ved første øyekast, men han har en humor som fenger de aller fleste. Du må bare forstå at han mener det humoristisk. Enten det er å be den nye materialforvalteren komme seg hjem, eller det faktum at han sitter og synger på sangen «Blå bobler» (Sparta Sarpsborg målsang) på busstur til bortekamp mot Sarpsborg-laget som på den tiden var dominerende i norsk hockey,  for å forberede lagkameratene på at den kan de få høre mye den dagen.

MANGE GODE LAGKAMERATER
I løpet av sin karriere har han spilt sammen med mange gode spillere. NHL-stjerner som Deryk Engelland og Jack Skille skiller seg kanskje ut for mange, men han trenger lang betenkningstid da han får spørsmål om hvem som er den beste.

«Nå som jeg er ferdig kan jeg jo også si dette uten å bli anmeldt for å smiske med treneren, men det må nok bli Ilya Dubkov på sitt beste. De som ikke fikk sett han i sin beste periode her har virkelig gått glipp av noe. Alt han gjorde var i egen klasse. På backsiden var det Duane Harmer som gjorde mest inntrykk.»

Når Thomas Wiig går av isen for siste gang som ishockeyspiller på toppnivå på søndag blir det en vemodig affære, men han er klar på én ting.

«Æ ska itj ha nå styr roinnt d. Gi mæ nå blomster så si vi oss fornøyd me d.»

Så gjenstår det å se om han får akkurat dét ønsket oppfylt da…

Møt opp lørdag klokken 15:00 og søndag klokken 16:00 for å ta farvel med Tanksen fra Tiller.
Billettprisen er på symbolske 14,- per kamp.